EWTN Norge forklarer: Hva er et konklave?

Hva er et konklave, og hvordan foregår valget av ny pave? Etter pave Frans’ død samles kardinalene til en hellig og hemmelig prosess i Det sixtinske kapell. Her avgjøres hvem som skal lede Den katolske kirke videre – gjennom bønn, taushet og tradisjon.

Av Jonah McKeown 30.april 2025

Hva er et konklave, og hvordan fungerer det?

Pave Frans, som døde 21. april i en alder av 88 år, ble stedt til hvile i basilikaen Santa Maria Maggiore etter begravelsen 26. april.

Mens verden fortsetter å sørge over pave Frans’ bortgang i den ni dager lange sørgeperioden kalt «Novendiales» (også skrevet «Novemdiales»), er forberedelsene i gang til det strengt regulerte konklavet – prosessen der en ny pave velges for Kirken.

Her er det du trenger å vite om hva som nå skal skje.

Hvem kan delta i konklavet?

Oppgaven med å velge en ny pave ligger utelukkende hos medlemmene i kardinalkollegiet som er yngre enn 80 år og ellers kvalifiserte og i stand til å delta. For øyeblikket gjelder dette 134 kardinaler.

Kardinal Giovanni Battista Re (91) er nåværende dekan for kardinalkollegiet, altså den eldste kardinalbiskopen, valgt blant deres egne rekker og bekreftet av paven. Vanligvis ville denne oppgaven tilfalle kardinal Re når prosessen settes i gang.

Både Re og visedekan kardinal Leonardo Sandri er imidlertid for gamle til å delta i konklavet. Derfor vil det kommende konklavet bli ledet av kardinal Pietro Parolin, som er neste senior kardinalbiskop med valgbar alder og Vatikanets nåværende statssekretær.

7. mai: Konklavet begynner

Konklavesystemet ble formalisert i 1274, og prosedyrene er nøye beskrevet i den apostoliske konstitusjonen Universi Dominici Gregis fra 1996 av pave Johannes Paul II. Den har senere fått mindre endringer av pave Benedikt XVI og pave Frans.

Normalt starter konklavet den femtende dagen etter pavens død, altså den sekstende dagen av sedisvakansen, perioden mellom to paver. Av «alvorlige grunner» kan konklavet utsettes inntil den tyvende dagen eller starte tidligere hvis samtlige kardinaler allerede er til stede.

Pressekontoret ved Den hellige stol kunngjorde mandag at konklavet begynner om morgenen 7. mai med en messe for valg av ny pave i Peterskirken.

Samme ettermiddag vil kardinalene – kun valgmennene – gå i prosesjon inn i Det sixtinske kapell mens de synger «Veni Creator Spiritus» for å påkalle Den hellige ånds veiledning. Når de er kommet inn, vil hver kardinal avlegge ed om å følge prosedyrene, opprettholde taushetsplikten og stemme fritt på den kandidaten han mener er mest verdig.

Etter at alle kardinalvalgmenn har avlagt eden, vil den pavelige seremonimesteren, erkebiskop Diego Ravelli, si «Extra omnes» («alle ut»). Dermed må alle som ikke deltar i konklavet forlate Det sixtinske kapell.

I tillegg til kardinalene er de eneste som får bli værende i kapellet den pavelige seremonimesteren og en geistlig som er valgt til å holde en meditasjon for kardinalene. Etter meditasjonen forlater han og seremonimesteren kapellet, selv om seremonimesteren flere ganger underveis vil måtte komme inn igjen, spesielt i forbindelse med avstemninger.

Kapellets dører vil deretter holdes lukket for omverdenen helt til en ny pave er valgt.

Hva skjer inne i Det sixtinske kapell?

Kardinalene må avlegge ed om absolutt taushetsplikt både under og etter konklaveprosessen, og det tas omfattende forholdsregler for å sikre at Det sixtinske kapell ikke er avlyttet. Når kardinalene forlater kapellet – for eksempel for måltider eller søvn – har de ikke lov til å diskutere noe av det som har skjedd i kapellet.

Inne i det lukkede kapellet holdes det én avstemning på den første ettermiddagssesjonen og to avstemninger i hver morgen- og ettermiddagsøkt påfølgende dager av konklavet.

Stemmesedlene bærer teksten «Eligo in summum pontificem» («Jeg velger som øverste pontifex») med plass til å skrive navnet på kandidaten. Under avstemningen går hver kardinal frem til Michelangelos veggmaleri «Dommedag», avlegger en ed på latin, og legger deretter sin stemmeseddel i en stor urne.

Eden kardinalene avlegger ved stemmegivningen lyder: «Jeg kaller Kristus Herren som mitt vitne, han som skal dømme meg, at min stemme gis til den som jeg innfor Gud mener bør velges.»

Tre tilfeldig utvalgte kardinaler, kalt stemmetellere, teller opp stemmene foran forsamlingen. Først teller de antall stemmesedler, og dersom antallet stemmesedler ikke stemmer med antall velgere, blir stemmene umiddelbart brent, og en ny avstemning gjennomføres.

Hvis antall stemmesedler er korrekt, leser de tre stemmetellerne hver stemmeseddel høyt, hvorpå den siste av de tre leser navnet høyt og noterer det ned. Hver velger noterer også løpende resultat på et eget ark. Hver opptalt stemmeseddel blir deretter gjennomboret med en nål og tredd på en tråd for sikkerhet.

Tre andre tilfeldig utvalgte kardinaler, kalt revisorer, sjekker deretter stemmeopptellingen og stemmetellernes notater for å forsikre seg om at opptellingen har vært korrekt og nøyaktig.

Ytterligere tre tilfeldig valgte kardinaler utnevnes til «infirmarii», som har ansvar for å hjelpe kardinaler som er for syke til å være fysisk til stede i Det sixtinske kapell. Disse bringer med seg en låst boks som først vises tom for de andre kardinalene, før de samler inn stemmene fra de syke kardinalene. Boksen leveres deretter uåpnet tilbake til stemmetellerne.

En katolsk mann må få to tredjedeler av stemmene – i dette tilfellet 90 stemmer – for å bli valgt til ny pave. Ser vi på historien det siste århundret, velges en ny pave i gjennomsnitt innen ettermiddagen den tredje dagen, etter omtrent åtte stemmerunder.

Den nye paven

Når en stemmeomgang avsluttes uten at en kandidat oppnår nødvendig flertall, brennes stemmesedlene sammen med fuktig halm slik at svart røyk kommer ut av skorsteinen til Det sixtinske kapell. Dersom en pave er valgt, brennes stemmesedlene med et kjemisk stoff som gir den kjente hvite røyken.

Før dette skjer, må imidlertid en bestemt prosedyre følges så snart en kandidat har oppnådd nødvendig antall stemmer.

Etter at den yngste kardinaldiakonen har sluppet inn kollegiets sekretær og den pavelige seremonimesteren, går kardinaldekanen – eller den eldste kardinalen etter rang og ansiennitet – frem til den valgte kandidaten og spør:

«Aksepterer du ditt kanoniske valg som øverste pontifex?»

Når kandidaten bekrefter dette, blir han biskop av Roma og pave (og konklavet avsluttes, med mindre den nye paven selv ønsker å holde det åpent av spesielle grunner). Kardinaldekanen spør deretter:

«Hvilket navn ønsker du å bli kalt ved?»

Den pavelige seremonimesteren, sammen med to nå tilkalte seremonimestere, lager deretter et dokument som bekrefter valget og det navnet som den nye paven har valgt.

Den nyvalgte paven bruker noen øyeblikk alene i et tilstøtende rom kjent som «Tårenes rom» , hvor han ikles de hvite pavelige embedsklærne. Deretter kommer hver kardinal frem etter tur og avlegger troskap og lydighet til den nye paven. Dette etterfølges av en takkebønn til Gud.

Den øverste kardinaldiakonen kunngjør så fra loggiaen i Peterskirken til menneskene samlet på Petersplassen: «Habemus papam!» («Vi har en pave!»), og navnet han har valgt. Den nyvalgte paven trer deretter frem for å gi sin første velsignelse til byen og verden («urbi et orbi»).