Hvordan det første konklavet endret pavevalget for alltid

Konklavet, kjent som den lukkede prosessen for å velge ny pave, ble til etter et dramatisk og langtrukket pavevalg i Viterbo på 1200-tallet. Historien om pave Gregor X og bullen Ubi Periculum markerer starten på en ny æra i pavens valg, og legger grunnlaget for den strenge og symbolske praksisen vi ser i dag.

Av EWTN Norge, 2. mai 2025

Ordet «konklave» kommer fra latin cum clave, som betyr «låst med nøkkel». For oss i dag vekker dette ordet sterke bilder av en kirke uten hyrde, som med stor spenning venter på at Peters etterfølger skal bli kjent. Vi ser for oss kardinalelektorene samlet bak lukkede dører i Det sixtinske kapell, omgitt av Michelangelos mektige «Dommedag» – et tydelig minne om at de en gang skal stå til ansvar overfor Gud. Samtidig tenker vi på Petersplassen i Roma, fylt med troende som spent følger med på pipen som vil kunngjøre for hele verden hvem den nye paven er.

Men pavevalgene har ikke alltid foregått på denne måten. Faktisk ble konklavet, slik vi kjenner det i dag, først etablert under pave Gregor X (1271–1276), Kirkens 184. pave.

Pater Luca Lazzari, sogneprest i Basilica di San Domenico, forklarer bakgrunnen:

«Tidligere hadde lignende former for isolering av kardinalene forekommet, ofte fordi Europas konger og keisere prøvde å påvirke valget av pave til fordel for sine egne kandidater. Det mest kjente tilfellet var i Viterbo, hvor det tok hele tre år – fra 1268 til 1271 – før kardinalene valgte Tedaldo Visconti som ble pave Gregor X. Etter to år uten resultat låste innbyggerne kardinalene inne, åpnet taket, og ga dem kun brød og vann for å presse frem en beslutning. Som et resultat av denne situasjonen utstedte pave Gregor X senere bullen Ubi Periculum, der han etablerte klare regler for pavevalget, og dermed formelt grunnla konklavet. Det ble bestemt at kardinalene raskt skulle samle seg på stedet der paven døde, isolert fra omverdenen, med strenge regler – også materielle – for å sikre et raskt valg.»

Men hvem var egentlig Tedaldo Visconti fra Piacenza, og hvordan ble han pave?

Kunsthistoriker Barbara Bianconi forklarer:

«Gregor X, født Tedaldo Visconti fra Piacenza, ble valgt i 1271 under det vi kan kalle det første egentlige konklavet i Viterbo. På denne tiden hadde pavestolen stått tom i tre år – en periode kjent som sede vacante. Visconti var verken biskop eller prest, men kun diakon. Han ble valgt på grunn av sine diplomatiske evner. Da valget fant sted, befant han seg i Det hellige land og ble kalt tilbake til Roma. Likevel beholdt han en sterk forbindelse til Det hellige land, og et av høydepunktene i hans pontifikat var organiseringen av et korstog for å frigjøre de hellige stedene.»

På vei tilbake fra konsilet i Lyon i 1275 bestemte Gregor X seg for å feire jul i Arezzo, som på denne tiden var et viktig teologisk sentrum. Han ble tatt imot av byens biskop, Guglielmino degli Ubertini, men var allerede syk med feber. Tilstanden hans forverret seg, og 10. januar 1276 døde han. Før sin død etterlot Gregor X byen Arezzo 30 000 gullfloriner, noe som muliggjorde byggingen av en ny, stor katedral i sentrum av byen.

Historikerne diskuterer fremdeles hvor det aller første konklavet fant sted, men det er enighet om at det var i Arezzo, og at ideen kom fra salige Gregor X.

Pater Luca Lazzari legger til:
«Én mulig plassering er området hvor dominikanerne allerede var etablert, hvor dagens basilika nå står. En annen hypotese peker mot kirken viet St. Gregor, der katedralen og bisperesidensen senere ble reist.»

I dag hviler salige Gregor X i katedralen i Arezzo, bygget takket være pavens egen gavmildhet – en mann som fra å være enkel diakon i Det hellige land ble kalt til Roma for å innta Peters stol, som Peters etterfølger og leder av den universelle Kirke.