Dagens evangelium – Den fortapte sønn

Av Pål Johannes Nes, 30. mars 2025

I dag hører vi Jesu lignelse om den bortkomne sønnen – en tekst som har rørt og beveget troende i generasjoner (Luk 15,11–32). Det er en fortelling om brudd og gjenforening, skyld og nåde, avstand og kjærlighet. Og fremfor alt: en far som aldri gir opp håpet om at barnet skal vende hjem.

«Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham.»

Disse ordene uttrykker et Guds bilde som er radikalt nådefullt og dypt menneskelig – en far som løper i møte, som tilgir før sønnen får sagt alt, og som feirer livets gjenkomst.

Under kan du fordype deg i denne teksten gjennom ulike bidrag:

🔸 P. Arne Marco Kirsebom forkynner dagens søndagspreken, der han går i dybden på evangelieteksten og Guds nåde.
🔸 Han deler også en egen refleksjon over lignelsen, med ettertanke og pastoral varme.
🔸 Clemens Cavallin forteller historien på nytt – i en fri, fortellende form som lar lignelsen tale med nye ord og bilder.
🔸 Og i Søndagsfrø gir p. Rafal Ochojski MSF en enkel og innsiktsfull forklaring på evangeliet – et fast og kjært innslag for mange.

Pater Arne Marco har ordet

Søndagsfrø med p. Rafal

Preken ved pater Arne Marco

Den fortapte sønn

Dagens evangelium

Hentet fra www.bibelen.no

Sønnen som kom hjem

Jesus sa:

«En mann hadde to sønner.
Den yngste sa til faren: ‘Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.’
Han skiftet da sin eiendom mellom dem.

Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte.
Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv.

Men da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød.
Da gikk han og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å passe grisene.
Han ønsket bare å få mette seg med de belgfruktene som grisene åt, og ingen ga ham noe.

Da kom han til seg selv og sa:
‘Hvor mange leiekarer hjemme hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel!
Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg.
Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av leiekarene dine.’
Dermed brøt han opp og dro hjem til faren.

Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham.
Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.

Sønnen sa:
‘Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.’

Men faren sa til slavene sine:
‘Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene.
Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest.
For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’

Og så begynte festen og gleden.

Imens var den eldste sønnen ute på markene.
Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han spill og dans.
Han ropte på en av slaveguttene og spurte hva som var på ferde.

‘Din bror er kommet hjem’, svarte han,
‘og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.’

Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham.

Men han svarte faren:
‘Her har jeg slavet for deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot ditt bud;
men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne holde fest med vennene mine.
Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine sammen med horer,
da slakter du gjøkalven for ham!’

Faren sa til ham:
‘Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
Men nå må vi holde fest og være glade.
For denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’»