Kort forklart

• Symbol på bot – Fiolett representerer anger og forberedelse til påsken.
• Kristi kongelighet – Jesus ble kledd i fiolett under lidelsen, som en hån mot hans sanne verdighet.
• Tradisjon med røtter i antikken – Fargen var sjelden og kostbar, brukt av keisere og konger.
• Forberedelse til påsken – Gjennom faste, bønn og almisse forenes vi med Kristi lidelse.

Den fiolette fargen: En refleksjon over fastetidens dypere betydning

Av Jack Figge, 10. mars 2025

I 40 dager gjennom fastetiden pyntes alteret med fiolette duker, og prester bærer messehagler i samme farge under messefeiringer og korsveisandakter. Bak fastens praksiser, tradisjoner og liturgier ligger en rik åndelig arv og dype teologiske grunner for denne 40-dagers perioden med faste og bot, som skal forberede oss til feiringen av Herrens oppstandelse.

En kongelig farge

Etter Askeonsdag forsvinner Alleluia og Gloria, mens fiolett dukker opp som liturgisk farge. Ifølge The Catholic Encyclopedia uttrykker fiolett «lidelse og sorg.»

Pater Bryce Sibley, professor ved Notre Dame Seminary i New Orleans, forteller at Kirkens bruk av fiolett er knyttet til kongelig verdighet, men også til bot og lidelse.

«Fiolett var fargen for keisere og konger, og dermed ble den et symbol på bot,» sier pater Sibley. «Jesus ble kledd i fiolett under sin lidelse, som en hånende anerkjennelse av hans kongelige status.»

Samtidig forklarer pater Sibley at fiolett, kjent som «tyrkisk purpur», var svært dyrt på Jesu tid. «For å fremstille bare én unse av dette fargestoffet måtte man høste kjertler fra omtrent en kvart million murex-snegler, som kun fantes i Dødehavet,» forklarer han. «Dette gjorde fargestoffet like dyrt som gull og sølv, kun tilgjengelig for de rikeste.»

Dette vekker spørsmålet om hvorfor romerske soldater brukte et så dyrt klede til en dømt forbryter. «Dette understreker i hvilken grad Kristus ble hånet,» sier pater Sibley. «Det viser hvor irrasjonell synden er, og hvor langt mennesker går for å spotte troen.»

Aske og en tid uten Alleluia

Fasten innledes med Askeonsdag, når troende merkes med aske som tegn på bot. Fransiskanerpater Patrick Whittle, professor i liturgi ved Franciscan University i Ohio, forteller at tradisjonen med aske stammer fra den tidlige Kirken, der offentlig botsøvelse var vanlig.

«I den tidlige Kirken ble alvorlige synder sonet med offentlig bot og aske,» forklarer pater Whittle. «Nå deltar hele Kirken i botspraksisen, og asken uttrykker vår omvendelse.»

Under fasten synges verken Alleluia eller Gloria, en tradisjon som stammer fra tidlige romerske praksiser med å tone ned feiringen i liturgien, slik at vi lettere kan gå inn i denne tiden med bot og sorg.

Korsveien

En av de mest utbredte fasteandaktene er korsveien, som oppstod på slutten av 1200-tallet med fransiskanerne, og som fortsatt hjelper katolikker med å meditere over Kristi lidelse.

«Korsveien forbereder oss på Triduum,» forklarer pater Whittle. «Den hjelper oss med å se vår egen frelse i Kristi kors.»

Susanna Spencer, teologisk redaktør for Blessed is She, beskriver korsveien som en kilde til dyp trøst: «Når vi ber korsveien, forenes vi med Kristi lidelse og forbereder oss til påske.»

Faste og almisse

Utover liturgiens farger og andakter handler fasten også om faste og almissegivning. Carolyn Pirtle, direktør ved Notre Dame’s Center for Liturgy, understreker at fasten handler om å vende seg helhjertet mot Gud:

«Faste er ikke et program for selvutvikling, men en hellig tid der vi kan vokse i hellighet og forberede oss på å feire forsoningen Kristus vant for oss.»

Spencer legger til at fasten gjerne kan praktiseres i familien – den hjemlige kirke – der praksisene knytter oss sammen med hele Kirkens felles botstid:

«Ved å gjøre disse praksisene i familien lærer barna hvorfor vi faster og hvorfor vi ber korsveien,» sier hun. «Fasten lærer oss å forenes med Kristi lidelse, og dermed å vende tilbake til Gud.»

Denne saken ble først publisert av National Catholic Register, endel av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.