Kort forklart

Caritas-granskningen avdekket svakheter i styrearbeidet.

• Uklare fullmakter – Rapporten viser at en tilleggsavtale i 2017 ikke var korrekt styrebehandlet.
• Brudd på regelverk – Avtalen manglet vurderinger av stiftelsesloven, og styreprotokoller var utilstrekkelige.
• Kritikk mot håndtering – Sluttavtalen i 2023 ble inngått for å løse en vanskelig situasjon, men fremstår som umusikalsk.
• Veien videre – Styret iverksetter tiltak for bedre rutiner og mer profesjonalisert styrearbeid.

Caritas-granskningen påpeker kritikkverdige forhold i styrearbeidet

Av sr. Anne Bente Hadland, 18. mars 2025

Etter oppstyret i fjor om sluttavtalen til avtroppende generalsekretær Martha Skretteberg og hvordan den var kommet i stand, bestemte rådsmøtet i Caritas Norge at det var nødvendig med en ekstern og uavhengig granskning. Nå foreligger rapporten.

Vi har hatt en samtale med Peter Kuran, styreleder i Caritas, og spør hvordan han vurderer rapporten som er fremlagt. 

Først og fremst, hvem har foretatt granskningen og hvem har uttalt seg?

Det har konsulentfirmaet KPMG gjort. Respondenter har vært tidligere styreledere, tidligere generalsekretær, tidligere styremedlemmer og noen fra administrasjonen i Caritas Norge.

Har dere fått svar på det dere ønsket?

Ja, det vil jeg si. Det er en god og ryddig gjennomgang som påpeker det vi må ta tak i.  Vi hadde en første behandling av rapporten på styremøte den 7. februar. Det er viktig at vi tilstreber ryddighet i behandlingen. Det innebærer at tidligere styremedlemmer som også er respondenter ikke deltar i behandlingen.

Kuran forteller at innholdet av rapporten skal presenteres på Caritas’ rådsmøte i mai, men at den ikke vil bli offentliggjort i sin helhet av personvernhensyn. Styret ba om en uavhengig juridisk vurdering med hensyn til personvernet, en vurdering som konkluderer med at rapporten i sin helhet ikke skal sendes ut, men Kuran vil legge fram et sammendrag og en konklusjon på rådsmøtet og svare på alt av spørsmål så sant de ikke kommer i konflikt med personvernet. 

Kan du si noe om innholdet i rapporten? 

Oppdraget var at den skulle se på tre hovedområder:

Den første gjelder styrearbeidet da tilleggsavtalen med tidligere generalsekretær ble inngått i 2017. Det andre punktet er arbeidet rundt sluttavtalen i 2023 som var et forsøk på å komme ut av tilleggsavtalen, og det tredje elementet dreier seg om styrearbeidet på et overordnet nivå. 

Plasserer rapporten ansvar? 

Den påpeker noen kritikkverdige forhold, så jeg vil si at den gjør det. Den kaster lys over det som skjedde i 2017. Det fremkommet at avtalen ikke var tilstrekkelig styrebehandlet og at det ikke forelå fullmakt for daværende styreleder å signere avtalen. Det blir også påpekt at det ikke er gjort tilstrekkelige vurderinger i forhold til relevant regelverk. Det foreligger heller ikke styreprotokoller for møtene der avtalen skulle vært diskutert eller vedtatt. 

Men det er ikke avdekket personlige bindinger som kunne hatt innvirkning på inngåelsen av avtalen. 

Med denne tilleggsavtalen bandt man tidl. generalsekretær til Caritas i fast stilling og ikke på åremål. Styret lagde et spesialoppdrag på utsiden av organisasjonen, kan vi si, og det er jo ganske originalt. Det er ikke vanlig å gjøre det på den måten.

Det neste styret befant seg i et hjørne da de i -23 inngikk sluttavtalen for å komme ut av hele situasjonen. Umusikalsk i en hjelpeorganisasjon, vil jeg si, men det var en følgefeil og slik det ble. 
Også her påpekes visse svakheter i forhold til stiftelseslovens § 40 (om godtgjørelse). 

Burde administrasjonen vært tettere involvert med styret da avtalen med Skretteberg ble inngått i 2023?

Ja, den burde det, for det er en realitet at administrasjonen frarådet eller stilte seg kritisk til avtalen, de var ikke involvert i selve utarbeidelsen av den. Tidligere generalsekretær skulle heller ikke rapportere til administrasjonen, men til styret. Det var også uheldig. 

I rapporten står det at: “Styret må påse at saker behandles i riktig organ, at det føres styreprotokoll over alle saker som styret behandler, og at styreprotokollen føres i samsvar med stiftelsesloven § 31.” Videre at “styret må ha kjennskap til stiftelsesloven, herunder reglene om rimelig godtgjørelse”, og at “eventuelle uklarheter knyttet til signeringsfullmakt bør avbøtes.”

Det er jo litt å ta tak i. Hva gjør dere nå?

Styret har nedsatt en arbeidsgruppe som skal se nærmere på og komme med forslag til profesjonalisering av styrearbeidet. Det er mange nødlidende medmennesker som trenger vår hjelp, og et styre for en så stor og viktig hjelpeorganisasjon som Caritas Norge trenger gode rutiner og prosedyrer og alltid sikre at dokumenter blir behandlet i rett organ. 

Et styreverv i Caritas Norge er en kirkelig tjeneste og derfor et ulønnet verv som utføres på frivillig basis. Det kan innebære noen utfordringer når det gjelder rekruttering, men slik er det altså hos oss.

Kan det at rapporten ikke offentliggjøres føre til spekulasjoner rundt innholdet i den?

Jeg er ikke så sikker på det lenger, i og med at såpass mye har kommet fram allerede, både i redegjørelsen fra styret og i sammendraget. Jeg tror rapporten vil virke oppklarende og at vi vil kunne sette punktum og gå videre. Og her vil jeg også gjerne si at den redegjørelsen Caritas’ rådsmøte fikk i fjor fra styret, samsvarer ganske godt med det som kommer fram i rapporten. 

Hva har denne saken gjort med omdømmet til Caritas?

La meg si det sånn; hvis man først gjør noe ekstremt uheldig, så vil det påvirke vårt omdømme negativt, helt klart. Men alt avhenger av hvordan man takler det som først har skjedd. Jeg tror denne uavhengige granskningen som kaster lys over det som har skjedd, er helt nødvendig for å legge denne historien bak oss. Vi kommer ned med beina på jorda. Det er jeg temmelig sikker på. 

Helt til slutt; du har vært styreleder i ett år og fikk denne saken i fanget. Er du fristet til å fortsette?
Spørsmålet møtes med latter, men så sier Kuran: 
Jeg har gitt et svar til valgkomiteen, og etter å ha tenkt meg grundig om har jeg landet på et ja. Dette er noe jeg gjerne vil fullføre, men om jeg blir innstilt eller valgt, det får vi se. Jeg har et avslappet forhold til det. Det som er sikkert er at min kone vil være lykkelig om jeg ikke gjenvelges!  

Les også:
Martha Skretteberg går av som generalsekretær i Caritas Norge
Totalramme for Marta Skrettebergs sluttavtale

Tidligere styreleder Terje Osmundsen er forelagt Peter Kurans uttallelser og har gitt følgende kommentar:
Selvsagt ville jeg ikke inngått en slik avtale med daværende generalsekretær uten å drøftet med styret, men det er beklagelig at det ikke finnes protokoll fra behandlingen. Caritas og hele vår katolske familie har svært mye å takke Martha Skretteberg for, i mine 8 år i styret fikk jeg følge på nært hold en utrolig vekst og fremgang under Marthas ledelse. At vi i styret var opptatt av å få Martha tilbake etter permisjonen ville jeg tro alle var glad for.

Sammendrag

KPMG AS («KPMG») fikk den 22. september 2024 i oppdrag fra Caritas Norge å gjennomføre en uavhengig
gjennomgang av styrets arbeid og arbeidsform, med fokus på tre områder. KPMG Law Advokatfirma AS har
bistått KPMG som underleverandør for juridiske vurderinger.

Gjennomgangen skulle fokusere på læringspunkter og gi anbefalinger for videre profesjonalisering av styretsarbeid. Overordnet sett var mandatet ved undersøkelsen å kartlegge:

1. Inngåelse av tilleggsavtale av 2017
2. Styrets håndtering av sluttavtale av 2023/2024
3. Styrets arbeid på overordnet nivå

Undersøkelse av mandatpunkt 1 har avdekket at tilleggsavtalen i 2017 ikke ble tilstrekkelig styrebehandletog at det ikke forelå fullmakt for daværende styreleder til å signere avtalen. Det er videre i undersøkelsen lagttil grunn at styreleder ved inngåelse av tilleggsavtalen ikke foretok tilstrekkelige vurderinger av relevantregelverk. Undersøkelsen har ikke avdekket eventuelle bindinger – eller omstendigheter for øvrig – som skulletilsi at det forelå en interessekonflikt ved inngåelse av tilleggsavtalen.

Kartleggingen av mandatpunkt 2 har avdekket at styret foretok økonomiske, administrative og fagligevurderinger ved utformingen av sluttavtalen, herunder spesialoppdraget. Undersøkelsen viser likevel noensvakheter ved styrets behandling, herunder at det ikke ble foretatt tilstrekkelige vurderinger knyttet tilstiftelseslovens § 40. Grundigere vurderinger av tilleggsavtalen kunne gitt en sterkere forhandlingsposisjon,men vi mener likevel at det var forsvarlig å tillegge andre hensyn mer vekt.

Basert på mandatpunkt 3 er det etter vår oppfatning flere læringspunkter og anbefalinger til styret som eravdekket i undersøkelsen. Styret må påse at saker behandles i riktig organ, og også at det føres styreprotokollover alle saker som styret behandler. Styreprotokollen skal føres i samsvar med stiftelsesloven § 31 og i størregrad sikre notoritet over sakene som behandles. Styret må ha kjennskap til stiftelsesloven, herunder reglene om rimelig godtgjørelse. Eventuelle uklarheter knyttet til signeringsfullmakt bør avbøtes.