Hva Bibelen virkelig sier om kjønn, seksualitet og kjærlighet

Hva sier Bibelen egentlig om kjønn og seksualitet? Denne artikkelen svarer på Pride-bevegelsens tolkning av utvalgte bibelvers med bibelsk forankret lære.

Av Peder Josef Foss, 11. juni 2025

Kristne som forsøker å formidle den tidløse læren om menneskets natur, om kjønn, om ekteskap og seksualitet, blir ikke sjeldent møtt med anklager om intoleranse, fobi og til og med om hat overfor mennesker tiltrukket av dem med samme kjønn eller som opplever at deres anatomi ikke tilsvarer deres egen oppfatning av hva de er. Om dette er det skrevet mye. 

Men av og til brukes vår egen åpenbaring i Den Hellige Skrift av Pridebevegelsens tilhengere for å undergrave den læren vi påstår at Bibelen selv inneholder, på måter som gjør at det kan være vanskelig å besvare dem. Derfor vil denne artikkelen fremsette noen av de versene som oftest brukes (som vi skal se, misbrukes) for å forsvare homofilt ‘samleie’ og den nye kjønnsforvirringen som kalles ‘transseksualitet’. Listen er ikke fullstendig, men de andre versene som ofte nevnes er gjerne variasjoner av de samme poengene, og disse versene har blitt utvalgt for å være mest mulig representative. 

1.    «Gud sa: ‘La oss skape mennesket i vårt bilde’» (1 Mos 1,26)

Ved å vise til dette verset fra 1. Mosebok, mener LHBT-aktivister å bevise følgende: ‘Alle mennesker, inkludert deres begjær er skapt og villet av Gud, altså er homofile tiltrekninger medfødte og naturlige – de som bestrider dette nekter for at Guds skaperverk er godt.’ Dette kan virke svært overbevisende – Gud er god, og mennesket er virkelig skapt i Hans bilde. Alt mennesket er, er godt. Men aktivistene sier at alt mennesket føler dermed er godt, og det er der de trår feil. For i Bibelen står det også «Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes kone» (2 Mos 20,17), til tross for at slike begjær ofte kjennes medfødte og uimotståelige. Skriften lærer oss at Adams og Evas synd blant annet brakte uordnede begjær inn i verden, og at menneskenes opprør mot Gud førte dem i stadig dypere synd: 

«De fulgte sitt hjertes lyster, derfor overga Gud dem til urenhet slik at de vanæret kroppen sin med hverandre. De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte i stedet for Skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen. Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet ut det naturlige samliv med det unaturlige. På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brant i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for sin villfarelse.» (Rom 1,24-27)

Uten å sette Skriften opp mot seg selv, kan man ikke påstå at menneskets skapelse i Guds bilde legitimerer alle dets begjær og unnskylder synd. Snarere tvert imot: «For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til et hellig liv. Den som avviser dette, avviser derfor ikke et menneske, han avviser Gud, som gir dere sin Hellige Ånd.» (1 Tess 4,7-8). Vi skal bevare den guddommelige verdighet vi er skapt i ved å leve, ikke etter den syndige natur og dens lyster, men etter Ånden som Guds barn, korsfestet med Kristus (jfr. Gal 5,16-21).

2.    «Størst av alt er kjærligheten» (1 Kor 13,13)

Konklusjonen på 1. Korinterbrevs 13. kapittel er en klar påminnelse om det første og viktigste kjennetegn på den som virkelig følger Kristus, og har derfor stor virkning på alle kristne som hører det. Ingen synd er større enn en synd mot kjærligheten – ekte kjærlighet – «Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet.» (1 Joh 4,8). Av alle vers er det versene om kjærlighet som brukes mest effektivt, nettopp fordi kjærligheten er det største og viktigste. 

At dette verset gjør homofile forhold akseptable og hinsides kritikk er, gitt resten av Bibelen og hele den kristne tradisjonen frem til i dag, en så usammenhengende påstand at den bare kan komme av manglende kunnskap eller manglende oppriktighet. Nøyaktig samme person, Apostelen Paulus, som skrev de vakre ordene om kjærlighet i 1 Korinterbrev, skrev utdraget fra Romerbrevet sitert over, hvor homofile forhold fordømmes som unaturlige og en følge av menneskenes synd. Han så ingen motsigelse mellom disse to utsagnene. Det er fordi ‘kjærlighet’, i den kristne forstand, ikke betyr å la alle få handle etter sine lyster, men å ville alles beste, dvs. deres omvendelse fra synd og til Jesus Kristus. Det medfører forkynnelse av sannheten om mennesket og de bud Gud har gitt det.

3.    «Døm ikke» (Matt 7,1)

«Døm ikke, så skal dere ikke selv bli dømt», er åpningen på delen av Bergprekenen hvor Herren advarer mennesker mot å påberope seg retten til å bedømme hvorvidt et annet menneske er rettferdig eller syndig, siden vi selv er syndere. Dette er en kraftig advarsel mot hykleri – «Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror.» (7,5) Gud alene kjenner menneskenes hjerter (1 Kong 8,39), og det tilkommer intet menneske, andre enn Menneskesønnen, å felle dom over dem. På samme måte som det forrige verset om kjærlighet kan få kristne til å stoppe opp fordi de frykter å være ukjærlige, kan dette verset få dem til å tie av frykt for å være hovmodige. 

Men dette verset sier ikke at man ikke kan kalle en gjerning for syndig eller advare noen mot å gjøre syndige ting. For Kristus sa også: «Og hvorfor dømmer dere ikke av dere selv hva som er rett?» (Luk 12,57). Ingen har rett til å dømme mennesker, men man både kan og skal dømme gjerninger som rette eller gale. Når kristne forsvarer Kristi lære om kjønn og ekteskap uttaler de seg aldri om en persons rettferdige eller syndige tilstand, ikke om enkeltpersoner i det hele tatt, men om menneskets natur, som vitner om Guds åpenbaring om at menn skal gifte seg med kvinner, at samleiet tilhører et livslangt ekteskap viet til å bygge opp en familie, at kjønn er en gave gitt og bestemt av Gud og ikke noe man kan endre etter egen vilje. 

Når alt kommer til alt er disse versene, når de leses i sammenheng med resten av Den Hellige Skrift og med den kristne Kirkes stadige lære gjennom 2000 år, faktisk blant de sterkeste vitnesbyrdene åpenbaringen gir på vegne av dem som tar læren om seksualitet, ekteskap og kjønn i forsvar. Dette er vers som, i Apostelen Peters ord, «de ulærde og ubefestede vrangtolker, slik de også gjør med de andre Skriftene, til sin egen undergang.» (2 Pet 3,16). I verset rett etter det første på listen, «La oss skape mennesket i vårt bilde», står det jo: «Og Gud skapte mennesket i sitt bilde. I sitt bilde skapte dem. Til mann og kvinne skapte han dem.» (1,27). Når Herren Jesus fremsetter sin lære om ekteskapet i Matteus 19: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal bli ett kjød» (v. 5). 1 Korinterbrevs oppfordring sier oss at vi skal formidle Guds kjærlighet til alle mennesker; «tro mot sannheten i kjærlighet» (Ef 4,15) skal vi uavlatelig forkynne Guds rike og Hans Sønn, som alene setter oss fri fra syndens og dødens åk og lar menneskene leve et liv i lyset, «i sann rettferd og hellighet» (v. 24). Vi skal ikke dømme (Matt 7,1) noe menneske for noe de har gjort, men alltid skille mellom godt og ondt, til fordel for Sannheten, det eneste som virkelig kan tilfredsstille mennesket.