Armensk patriarkat i Jerusalem motsetter seg Arnona-skatt

Armensk patriarkat Arnona-skatt Jerusalem står nå sentralt i en rettstvist. Etter at byen krevde 5,7 millioner dollar i eiendomsskatt, går patriarkatet til retten for å hindre tvangsinnkreving av eiendommer. Saken vekker sterk reaksjon blant kristne ledere i Det hellige land.

Av Marinella Bandini – Jerusalem, 

Konflikten mellom Jerusalems myndigheter og det armenske patriarkatet tilspisser seg igjen, denne gangen rundt et krav om Arnona-skatt – en kommunal eiendomsskatt i Jerusalem.

Tvisten startet for to år siden og blusset opp igjen i februar, da distriktsdomstolen berammet en høring knyttet til et skattekrav på 21 millioner shekel (ca. 5,7 millioner dollar). Patriarkatet står nå overfor trusselen om tvangsinnkreving av eiendommer.

CNA har snakket med biskop Koryoun Baghdasaryan, direktør for eiendomsavdelingen i det armenske patriarkatet. Siden 11. januar 2023 har han hatt ansvar for patriarkatets eiendommer i Israel, de palestinske områdene og Jordan.

– Vi mottok krav om eiendomsskatt tolv dager etter at jeg ble utnevnt, sammen med varsel om at namsmannen var instruert til å starte tvangsinnkreving på grunn av den påståtte gjelden, forklarer Baghdasaryan.

Eiendommene det gjelder ligger i den vestlige delen av Jerusalem, blant annet i Shlomziyon-gaten og Jaffa-gaten, og leies ut til kommunen selv.

– Kommunen skylder det armenske patriarkatet over 10 millioner shekel i husleie for eiendommer ved siden av kommunehuset, sier han. – De har ikke betalt siden 2017. Vi vurderte aldri å levere en begjæring eller ta rettslige skritt; i stedet valgte vi å gå i forhandlinger.

Patriarkatet leverte raskt en begjæring til distriktsdomstolen for å stoppe tvangsinnkrevingen. De hevder at kravene er grunnløse og viser til at noen av eiendommene enten er leid ut til kommunen eller aldri har tilhørt patriarkatet.

Domstolen stanset tvangsinnkrevingen midlertidig, men selve rettssaken er gjentatte ganger blitt utsatt. I februar ble saken gjenåpnet med ny dato for høring.

Les også:
2000 år gammel hage funnet ved Jesu gravsted i Jerusalem

Kirkeledere i Jerusalem har uttrykt dyp bekymring over konflikten og gir sin fulle støtte til det armenske patriarkatet.

– Denne hensynsløse handlingen truer det armenske ortodokse patriarkatet og skaper en farlig presedens som kan sette kristne institusjoner i fare i hele Det hellige land, heter det i en felles uttalelse.

Takket være offentlig press og dårlig vær ble rettshøringen utsatt på ubestemt tid.

– Situasjonen er foreløpig lagt på is, sier Baghdasaryan, men understreker at konflikten fortsatt er spent og kan blusse opp når som helst.

Dette er ikke første gang kristne samfunn i Jerusalem står overfor lignende skattekrav. I 2018 sendte kommunen Arnona-krav til samtlige kristne kirkesamfunn, noe som førte til en historisk stenging av Gravkirken.

Etter at Israels statsminister Benjamin Netanyahu grep inn, ble kravene frosset, og det ble nedsatt en statlig komité for å finne en løsning.

– Vi hadde flere konstruktive møter, forteller Baghdasaryan. – Men pandemien satte alt på vent. Komiteen har fortsatt mandat til å behandle disse sakene, og vi ønsker å gå tilbake til forhandlinger gjennom dette sporet.

Han mener at skattekravet i 2023 skiller seg fra saken i 2018 ved at det denne gangen var spesifikt rettet mot det armenske patriarkatet. Dette ser han som et forsøk på å etablere en juridisk presedens som senere kan brukes mot andre kristne samfunn.

Setrag Balian, en fjerdegenerasjons jerusalemitt-armener og medgrunnlegger av organisasjonen «Save the ArQ» (Armenian Quarter), følger saken tett. Organisasjonen ble etablert som en reaksjon på en kontroversiell avtale om Cow’s Garden, og har som mål å gi en stemme til det armenske samfunnet.

Da CNA kontaktet ham, uttrykte han sterk støtte til patriarkatet, selv om han ikke ser noen direkte kobling mellom skattesaken og Cow’s Garden.

– Jeg vil ikke kalle skattesaken et angrep – kanskje er det heller en annen måte å legge press på de kristne institusjonene, sier han.

Balian mener at skattekravet kan være en strategi for å skape presedens mot andre kristne kirker og dermed svekke kristne institusjoner og deres nærvær i regionen. Han påpeker at kristne institusjoner tradisjonelt har vært unntatt Arnona-skatt fordi de utfører viktige sosiale oppgaver.

Denne fritaksordningen ble respektert under Det osmanske riket, det britiske mandatet, jordansk styre og i de første tiårene etter at staten Israel ble opprettet.

Det armenske patriarkatet mener at kommunens krav bryter med denne historiske praksisen.

– Det er utenkelig at kristne institusjoner, som i århundrer har tjent samfunnet og bevart den hellige arven i Det hellige land, nå må stå i fare for å få eiendommer beslaglagt, skriver kirkelederne.

Baghdasaryan forklarer at patriarkatets øverste beslutningsorgan, Broderskapets generalforsamling, nylig har vedtatt tiltak for å sikre eiendommene bedre. Blant annet skal ingen landområder leies ut for mer enn 49 år, og bygningsleie skal begrenses til maks 24 år og 11 måneder.

– Vi mener dette er en ansvarlig måte å forvalte eiendommene på og unngå risiko, sier han.

Det armenske samfunnet i Jerusalem teller rundt 3 000 personer, og cirka 8 000 i hele Det hellige land. Både patriarkatet og lokalbefolkningen følger utviklingen tett, da utfallet kan få store konsekvenser for kristent nærvær i Jerusalem.

Denne artikkelen ble først publisert hose Catholic News Agency, endel av EWTN News.