9 viktige ting du bør vite om Palmesøndag og starten på den stille uke

Palmesøndag markerer starten på den stille uke og Jesu vei mot korset. Med røtter i både tradisjon og liturgi, gir dagen et dypt innblikk i troens mysterium. Her er ni nøkkelpunkter om dagen som forener triumf og lidelse i Kirkens årssyklus.

Av Jimmy Akin, 11.april 2025

Palmesøndag, også kalt «pasjonssøndag», markerer innledningen til den stille uke, da Kirken minnes Jesu inntog i Jerusalem og lidelseshistorien. Her er ni viktige ting du bør kjenne til, basert på Vatikanets dokumenter og pave Benedikt XVIs refleksjoner.

1. To navn – én søndag
Navnet «Palmesøndag» viser til Jesu triumferende inntog i Jerusalem, der folkemengden hilste ham med palmegrener (Joh 12,13). Søndagen kalles også «pasjonssøndag» fordi lidelseshistorien (pasjonen) leses denne dagen.

Vatikanets dokument Paschales Solemnitatis understreker at «Palmesøndag forener varslingen av Kristi kongelige triumf og forkynnelsen av hans lidelse».

2. En viktig prosesjon
Palmesøndagens prosesjon er en liturgisk handling der de troende går sammen og synger salmer mens de vifter med grener, for å etterligne Jesu mottakelse i Jerusalem. Prosesjonen har en dyp symbolikk, idet menigheten aktivt deltar i minnet om Jesu kongelige inntog og på denne måten forbereder seg åndelig på påskens mysterier.

Les også:
Palmesøndag

3. Palmegrener – eller andre grønne grener
Det er ikke nødvendig med palmegrener; lokale vekster som oliven-, pile- eller grantregrener kan også brukes.

Vatikanets Direktorium om folkelig fromhet og liturgi oppfordrer de troende til å oppbevare disse grenene hjemme som troens tegn.

4. Korrekt forståelse er viktig
De troende bør undervises i prosesjonens mening og betydning. Grenene skal ikke brukes som amuletter eller for overtroiske formål, men som et vitnesbyrd om troen på Jesus Kristus og hans seier over døden.

5. Jesu kongelige rett
Pave Benedikt XVI fremhever at Jesus ved sitt inntog gjorde krav på kongelige privilegier, tydeliggjort ved bruken av et esel ingen tidligere hadde ridd på (jf. Sak 9,9). Han oppfylte dermed gammeltestamentlige profetier.

6. Mengdens anerkjennelse
Folkemengden anerkjente Jesus som messiansk konge. Ved å legge klærne sine på bakken og rope vers fra Salme 118 («Hosianna!»), bekreftet de Jesus som Davids etterkommer og Israels forventede konge.

7. Betydningen av «Hosianna!»
Ordet «Hosianna» utviklet seg fra å være et rop om hjelp til et jubelrop med klare messianske undertoner, en anerkjennelse av Jesu kongedømme og en bønn om Guds inngripen.

8. To ulike folkemengder
Mengden som hyllet Jesus ved inntoget, var ikke den samme som senere ropte om hans korsfestelse, ifølge pave Benedikt XVI. Evangeliene viser at de som jublet ved inngangen var pilegrimer som fulgte Jesus, mens innbyggerne i Jerusalem stort sett ikke kjente ham.

9. Pasjonens plass i liturgien
Under messen på Palmesøndag leses eller synges pasjonsberetningen av tre personer: Kristus, fortelleren og folket. Vatikanet understreker at beretningen bør fremføres i sin helhet, uten lys og røkelse, for å understreke alvoret i Jesu lidelse.